For personer i tidsklemma

ei!
Vi er mange av dei som har det travelt: Det er jobb, ting som skal gjerast/fiksast og ordnast; Døgnet rundt. Med eit slikt hektisk liv er det ikkje alltid tid til å slappe av/møte nye mennesker og gjere nye ting, forståelig nok. For mange blir det og lettare å halde seg heime når ein først har tid, det er jo ganske behagelig. Eg ønsker likevel å oppmode alle om å gjere så mykje dokke kan, i den tida som er til rådighet. Husk at man får meir energi av å bruke tid egne interesser, og meir energi betyr også at det blir betre når alt anna en må gjere, skal gjennomføres! Med denne oppfordringa overlet eg no scena til ei historie eg alltid har elska, og som eg håper kan vekke inspirasjon hos fleire.

Anekdote til senking av arbeidsmoralen av Henrich Boll

I en havn på en av de vest­lige kyst­strek­nin­ger i Europa lig­ger en mann i sin fisker­båt og døser. Han er ikke sær­lig vel­kledd. En flott antruk­ket turist leg­ger nett­opp farge­film i foto­ap­pa­ra­tet for å foto­gra­fere det idyl­liske bil­der: Blå him­mel, grønn sjø med fre­de­lige, snø­hvite bøge­top­per, svart båt, rød fisker­lue. Klikk. Engang til: klikk, og da alle gode ting er tre, og det er best å være sik­ker: Klikk for tredje gang. Den spinkle, nes­ten­fi­ent­lige lyden vek­ker den døsende fiske­ren: han rei­ser seg søv­nig, fam­ler søv­nig etter siga­rett­es­ken; men før han har fun­net den, har den ivrige turis­ten alt holdt en en eske fram for ham, ikke akku­rat stuk­ket siga­ret­ten i mun­nen på ham, men lagt den i hån­den. Og et fjerde klikk, det fra fyr­tøyet avslut­ter den ilsomme høf­lig­het. På grunn av denne knapt mål­bare, aldri påvi­se­lige, men litt for flinke høf­lig­het, er det opp­stått en spent for­le­gen­het, som turis­ten – han kan lan­dets språk — for­sø­ker å bygge bro over ved hjelp av en sam­tale. «De kom­mer til å gjøre en fin fangst i dag.» Hode­rys­ten fra fiske­ren. «Men folk har sagt meg at det er godt fiskevær”. Fiskeren nik­ker. 66639269455983430_ta9oUZ6G_c
«De skal altså ikke dra ut?» Fiske­ren ris­ter på hodet. Sti­gende ner­vø­si­tet hos turis­ten. Det lite vekledde men­nes­kes vel lig­ger ham vise­lig på hjer­tet; Han nages av sor­gen over den for­sømta anled­ning, så -: «De føler Dem ikke vel?» Ende­lig går fiske­ren over fra tegn­språ­ket til det talte ord. «Jeg har det stor­ar­tet, sier han». «Jeg har aldri følt meg bedre.» Han rei­ser seg, strek­ker seg som om han vil demon­strere hvor atle­tisk han er bygd. «Jeg føler meg helt fan­tas­tisk.» Ansikts­ut­tryk­ket til turis­ten blir sta­dig mer ulyk­ke­lig. Han kan ikke len­ger under­trykke det spørs­må­let som så å si truer med å sprenge hjer­tet: «Men hvor­for drar De ikke ut da?» Sva­ret kom­mer fort og knapt: «Fordi jeg var ute i dag mor­ges.» «Fikk De mye?» » Jeg fikk så mye at jeg ikke behø­ver å dra ut en gang til. Jeg hadde fire hum­mer i tei­nene mine, dess­uten et snes makrell.…»

Nå er fiske­ren ende­lig ordent­lig våken; han tør opp og slår turis­ten bero­li­gende på skul­de­ren. Den­nes bekym­rede ansikt vir­ker på ham som et uttrykk for tem­me­lig ille anbrakt, men rørende omsorg. «Jeg har til og med nok for i mor­gen og i over­mor­gen,» sier han for å befri den frem­mede for bekym­ring. «Vil De røke en av mine?»
«Ja takk.» Siga­ret­ten blir put­tet i mun­nen. Et femte klikk.

512988213775061806_RckASL6D_c
Den frem­mede set­ter seg på relin­gen og ris­ter på hodet, leg­ger kame­raet fra seg; for nå tren­ger han begge hen­der for å gi sin tale uttrykk. «Jeg vil jo ikke blande meg opp i Deres per­son­lige anlig­gen­der,» sier han. «Men fore­still Dem nå at De i dag dro ut for annen, tredje, kan­skje til og med for tredje gang; da ville De få tre, fire, fem, kan­skje seks snes makrell.…forestill Dem det.» Fiske­ren nik­ker «De ville,«fortsetter turis­ten, «ikke bare i dag, men i mor­gen, i over­mor­gen, ja hver bra dag reise ut to, tre kan­skje fire gan­ger. Vet De hva som da ville skje?» Fiske­ren ris­ter på hodet. «De ville senest om et år kunne kjøpe en motor, om to år en båt til, om tre eller fire år kunne De kan­skje ha en liten skøyte. Med to båter eller skøy­ter ville De selv­føl­ge­lig få langt større fangs­ter — en dag ville De ha to skøy­ter. De ville…» Begeist­rin­gen er så stor at han et par øye­blikk ikke kla­rer å bruke stem­men. «De ville kunne bygge et lite kjøle­la­ger, kan­skje et røkeri, senere en liten her­me­tikk­fab­rikk, fly omkring med eget heli­kop­ter, finne ut hvor fisken gårog gi skøy­tene Deres anvis­nin­ger over radio.De kunne skaffe Dem lakse­ret­tig­he­ter, åpne fiske­res­tau­rant, eks­por­tere hum­me­ren til Paris direkte uten mel­lom­menn — også…» Igjen er begeist­rin­gen så storat at den frem­mede for øye­blik­ket mis­ter talens bruk. Hode­rys­tende, bedrø­vet i det inn­erste av sitt hjerte, idet han nes­ten har mis­tet hele ferie­gle­den ser han på tide­van­net som rul­ler fred­lig inn­over og hvor ufan­get fisk spret­ter muntert.«Og så, «sier han, men igjen hind­rer opp­his­sel­sen talens bruk.

Fiske­ren ban­ker ham på ryg­gen som et barn som har fått noe i vrang­stru­pen. «Hva så?» spør han lavt. «Så,» sier den frem­mede med stille begeist­ring, «Så kunne De sitte rolig her i hav­nen, døse i solen — se ut på det her­lige havet.»

«Men det det er jo nett­opp det jeg gjør nå,» sier fiske­ren. «Jeg sit­ter rolig i hav­nen og døser. Det var bare den klik­kin­gen Deres som for­styr­ret meg.» Sant og si dro turis­ten, som var blitt belært på denne måten, av sted med etter­tanke. For også han hadde trodd at han arbei­det for at han en dag ikke len­ger skulle behøve og arbeide, og det var ikke spor av med­li­den­het igjen i ham med den dår­lig kledde fiske­ren. Bare litt misunnelse.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s